En slem grisegutt!
The Butcher byr ikke på noe nytt jeg ikke har sett fra før. Fire personer blir kidnappet for å bli drept. Her lages det såkalte snuff-filmer. Med en spilletid på rundt 70 minutter er dette en meget treg og uinteressant film. Det skjer ingenting den første halvtimen. De to første drapene ser vi ingenting til. Her forsøker man å bygge opp atmosfæren med kameraer som er festet på ofrenes hoder. Tenk The Blair Witch Project og Hostel, da har du mye av det The Butcher byr på.
Det er lite vi ser av kroppsdeler og tortur. Har man sett den meget oppskrytte og bleke Grotesque (2009), som alle tror er så grusom siden norske aviser hadde noen artikler om filmen, er likheten slående når det gjelder kjæresteparet. Mannen er en skikkelig pingle. Først vil han ofre seg for kjæresten, men etter å ha mistet noen fingre og blitt voldtatt av en mann med grisehode, sier han at han ikke orker mer og velger å ofre sin kjæreste. Ved siden av å ikke by på noe nytt, kommer selve problemet med filmen. Denne mannen holder ikke kjeft! Han hyler, han stønner og bærer seg hele tiden. Jeg ville at jævelen skulle få stappet sine baller opp i munnen, spise dem og så dø. Det er så masete, så slitsomt at jeg har ikke ord. Greit at det er lavbudsjettfilm, men å overspille på denne måten går ikke. For en pingle.
Høydepunktet i The Butcher er mannen som blir skikkelig voldtatt av en grisegutt, ellers er dette nok en torturfilm som ikke byr på noe nytt. Drittfilm rett og slett, man skulle tro sørkoreanerne kunne bedre enn dette.
