Rollebyttet.
The Change-Up har ikke en original historie å fortelle, den forteller den samme historien som mange andre filmer har gjort før med uventet rollebytte. Det er lenge siden jeg har ledd høyt og godt av nyere komediefilmer, og jeg forventet ikke å gjøre det av denne filmen, for den har ikke fått særlig god kritikk.
Men jeg lo høyt hele tre ganger den første timen, her har vi noen absurde scener som jeg elsker. Etter den første timen roer filmen seg ned, og det blir mer tid for klissete følelsesliv der man finner tilbake til seg selv og sine røtter.
The Change-Up er en typisk moderne komediefilm som har veldig mye vulgært språkbruk og en ganske dårlig historie, men den har noen fantastiske morsomme scener jeg falt for. Den er politisk ukorrekt, frekk i kjeften og har usympatiske rollefigurer. Mitch Planko blir for dum i lengden, og jeg skjønner hvorfor folk kan hate filmen når denne evneveike taperen er en av de sentrale rollefigurene i filmen. Det blir for mye tull og banning fra denne idioten, og det er heller ikke han som står for moroa, det er det Dave Lockwood som står for. Husk, de har byttet kropp.
Dette er en typisk elsk eller hat-film. Jeg fant den forfriskende, for de fleste komediefilmene som har kommet i 2011 har skuffet. De har alle en ting tilfelles, de er svært like og spiller mye på det vulgære. Det er lite som skiller dem fra hverandre, de føles alle like ut. The Change-Up har i det minste noen morsomme scener som det lukter bæsj av.
