Livet som skolelærer.
The Class trodde jeg skulle bli en kjedelig og tørr film. Jeg tok feil. Jeg hatet skolen, det var absolutt det kjedeligste i verden for min egen del. Skolelei når jeg gikk i tredjeklasse, sier egentlig sitt. Det beste var frikvarteret når jeg kunne spille fotball, ellers var gym det morsomste, alt annet var uinteressant.
I The Class følger vi en klasse der mange har minoritetsbakgrunn. Læreren som blir spilt av François Bégaudeau, er også lærer i virkeligheten, og det merker man. Det som irriterer meg er at han er veldig hårsår, jeg kan ikke huske at jeg hadde lærere som var så hårsår som denne karen. Til tider føltes det ut som et diktatur, det er vel ingen som liker å ha det sånn? Hadde jeg hatt en sånn lærer, hadde jeg laget helvete på jord, noe jeg garantert gjorde på ungdomsskolen, fyren irriterte meg. Som alle mennesker har man sine gode og dårlige sider, men når man først legger merke til en svakhet som ikke hører hjemme i hans yrke, følte jeg ikke mye sympati for ham når ting går galt, det gjorde jeg heller ikke for noen av elevene. Det er her The Class er så genial, du blir nøytral, de svake sidene til de sentrale rollefigurene kommer veldig godt frem. Er man litt voksen i hodet, skjønner man at verden ikke er sort-hvitt, man må tenke litt selv også. Det får man gjøre mot slutten av filmen, er riktig valg tatt, skal man være ansvarlig for andres liv når de har fått så mange sjanser til å forandre seg selv?
The Class er en velspilt film som dessverre tok meg tilbake til skolen. Faktisk oser filmen energi, ilden ulmer hele tiden, og man kan ta og føle på nerven som ligger i klasserommet når hete diskusjoner oppstår. En solid film med gode skuespillerprestasjoner, spesielt François Bégaudeau er solid.
