If that’s the best you got, I’m just gonna have to kill you.
The Glimmer Man starter som en mørk thriller, men etter hvert kommer Steven Seagal stadig med noen gullkorn og et lurt flir hver gang han sier noe morsomt. Humoren fungerer når Steven Seagal er følsom eller morsom, det samme kan ikke sies om den fæle og ukarismatiske Keenen Ivory Wayans, som er en elendig skuespiller. Han er heller ikke morsom.
The Glimmer Man er først og fremst en rotete og forvirret film som ikke har et klart fokus. En seriemorder, en rikmannssønn som bærer på en hemmelighet og en hårsår rikmann, er hva vi får servert. Det blir for mye tull med hele historien, heldigvis klarer Steven Seagal å redde filmen med sin stive rolletolkning med glimt i øyet. Heldigvis bytter han jakke etter sin første introduksjon, her snakker vi jakke fra helvete og vel så det!
Hva en klasseskuespiller som Brian Cox gjør i denne filmen, skjønner jeg ikke. Kanskje han hadde en hemmelig drøm å medvirke i en film med selveste Steven Seagal? Hvem vet, det finnes mange skruer her i verden.
The Glimmer Man er ikke så dårlig som folk skal ha det til. Det er en actionkomedie med en vittig Steven Seagal som lirer av seg noen fine replikker som sitter som et skudd. Hvem har sagt at mannen ikke eier humor?
