Paranoid is what they call you when they want you to drop your guard.
Kjedelige Steven Soderbergh er ikke en mann man forbinder med komediefilmer. Han lager ikke akkurat filmer for massene, med unntak av Ocean’s-filmene. Mannen ser jævla kjedelig ut, jeg hater det trøtte trynet på karen. Jeg har lyst til å ommøblere ansiktet hans så han ser bedre ut. La meg sitere Dutch fra filmen Predator: You’re one… *ugly* motherfucker!
The Informant! som er basert på sanne hendelser, er en komediefilm som får en til å føle seg pinlig berørt på Mark Whitacres vegne. Jeg lo kun en eneste gang, noe jeg forventet når kjedelige Steven Soderbergh sitter bak kameraet, men filmen ble aldri kjedelig. Problemet med denne type filmer er at man bryr seg ikke om rollefiguren og hans dumme kone. Nå er ikke Mark Whitacre direkte dum, tvert imot, han er bare manisk depressiv, og den lidelsen kan gjøre mye rart med et menneske. Rasjonell tankegang blir skjøvet til side når den maniske siden våkner til live. Da kan livet bli snudd opp ned i løpet av et lite øyeblikk.
Ikke forvent en typisk komediefilm, det får du ikke med denne filmen. Det du får er dessverre en artig og sprø reise der Matt Damon er solid som en velstående kar med en lidelse som gjør livet hans surt, og som skader andre rundt ham. Det som irriterte meg grenseløst var kona til Mark Whitacre som er naiv og dum. Skjønner hun ikke hva som foregår, at mannen er i skikkelig trøbbel? Snakk om å kjenne sin ektefelle!
