Kampen for demokrati.
Jeg har aldri brydd meg noe særlig om Aung San Suu Kyi og hennes kamp for demokrati i Burma. Etter å ha sett The Lady så bryr meg mindre om henne, da jeg fant henne ganske ufyselig der hun ofrer livet sitt og glemmer de viktigste personene i hennes liv, det er selvsagt familien hun har stiftet og som hun er svært glad i. Men hun velger å ta opp kampen mot ondskapen som styrer Burma. Når filmen var ferdig så var det en forgjeves kamp kan det virke som.
Det hjelper heller ikke at The Lady ikke er en god film. Den byr på mange langsomme, repeterende scener og forferdelig sentimentalitet som fikk meg bare til å riste på hodet. Det verste jeg så var når Aung San Suu Kyi spilte på pianoet mens hun hørte på radiosendingen der sønnen snakket og orkesteret tok over. For en forferdelig scene!
Ikke nok med det så er det måten filmen fremstiller karakterene på som gjør at jeg ikke klarte å ta filmen helt seriøst. De slemme har selvsagt stygge tenner og de er tatoverte i ansiktet. Mens alt annet rundt Aung San Suu Kyi og hennes familie er perfekt, de er perfekte mennesker der filmmusikken forteller oss hvor mye de ofrer seg for den gode sak. Jeg spyr!
Det mest frustrerende er at Aung San Suu Kyi ikke har noe særlig personlighet. Med en spilletid på rundt 132 minutter skulle man tro at man skulle bli nærmere kjent med Aung San Suu Kyi og hennes demokratiske kamp der filmen gikk i sømmene på de viktigste tingene. Filmen bruker ikke mye tid på disse tingene, det handler mest om valgene Aung San Suu Kyi gjør som alltid vil få konsekvenser for henne selv og hennes familie. Men igjen, filmen går aldri i sømmene på noen av de viktigste temaene.
Dette er en enkel og klissete film som romantiserer en kvinne som jeg ikke klarte med tanke på at det viktigste for meg er familien, andre ting kommer i andre rekke. Ja, jeg er egoistisk, men det var også Aung San Suu Kyi, rettere sagt, er. Jeg beklager, jeg klarer ikke helt å se opp til en kvinne som først stifter en familie, for så deretter puffe dem litt vekk når hun skal redde landet sitt. Hadde hun ikke stiftet familie, da hadde saken vært en annen.
Jeg får bare håpe på at filmen er såpass dårlig med sin historiefortelling at ikke Aung San Suu Kyi er slik hun blir fremstilt i filmen. Stakkars unger!
