Et passasjerfly blir plutselig tømt for passasjerer under flyging, det er kun en liten gruppe med passasjerere igjen. Problemet er at flyet aldri landet, så ingen skjønner hvor resten av passasjerene har blitt av. Men noe er helt galt når de gjenværende passasjerene finner ut at flypilotene også er sporløst forsvunnet. Heldigvis er det en flypilot om bord, og han klarer å lande passasjerflyet. På flyplassen er det heller ingen andre mennesker å se, hva er det som foregår?
The Langoliers er basert på en novelle av Stephen King. Jeg husker jeg leste og likte denne novellen svært godt når jeg leste den på 90-tallet, men som de fleste vet så pleier ikke filmadaptasjonene å bli særlig gode når noen lager filmer basert på Stephen King-bøker. Joda, jeg vet at det finnes noen perler, men det finnes også svært mye dritt som er overført til TV-skjermen takket være Stephen King.
Nå er The Langoliers en miniserie med spilletid på 3 timer. Som forventet er det svært mye som ikke fungerer her. Spesielt karakterene er nesten til å gråte av. Det er så karikerte og svært irriterende. Spesielt den unge jenta er grusom. Med det mener jeg både karakteren og skuespilleren. Jeg orker ikke å begynne på skurken i filmen som selvsagt er en finansmann. Disse karakterene kan fungere greit i bøker, men når man ser dem på TV-skjermen og hører hva som kommer ut av munnen deres, så får man som seer lyst til å hoppe ut av vinduet og håpe på at det er mange, mange meter ned til asfalten.
I den første timen bygger The Langoliers opp de enkle og svært karikerte karakterene. Det fungerer greit i den første halvtimen, men så begynner man å virkelig bli lei av disse latterlige karakterene som ikke hører hjemme i den virkelige verdenen. Dette er et problem som stadig dukker opp i filmer som er basert på bøkene til Stephen King. Man har møtt de fleste karakterene i tidligere filmer og bøker, Stephen King er flink til å skape atmosfære, men veldig mange av hans karakterer er grusomme. Det virker som om han tenner på å skape tungt tilbakestående mennesker, og han elsker å ha unger i de ledende rollene. Pedofili-alarmen ringer her altså!
Selve konseptet er greit nok, men The Langoliers er ikke en spenningsfilm, det er en ufrivillig komediefilm som kun vil by på latter og hoderisting. Samtidig ser filmen visuelt jævla stygg ut, filmen skal visstnok ha vært spilt inn i 1995, det ser ut som om den er blitt spilt inn på midten av syttitallet. Spesialeffektene er elendige, og når titalls rabiate Pac-Mans dukker opp, da vil du garantert kjenne tårer trille, enten pga. av latterkrampe eller fortvilelse.
Nei, The Langoliers er ikke en god spenningsfilm. Det eneste den duger til er en kompiskveld der man kan le sammen av de latterlige karakterene og den dårlige dialogen.
