There are reasons each of us are born. we have to find those reasons.
Mannen de fleste elsker å hate, M. Night Shyamalan, er tilbake med en ny film som er basert på en populær og kritikerrost TV-serie. Til denne produksjonen fikk M. Night Shyamalan en stor sum penger han kunne leke seg litt med, mesteparten gikk til spesialeffekter.
Rasisme har vært et ord jeg stadig har hørt igjen og igjen når folk diskuterer The Last Airbender. Det er en del asiatiske skuespillere i filmen, og det skal også sies at jeg ikke har noe kjennskap til serien. Men at en hvit gutt spiller en meget ung munk med asiatisk klesstill fungerte ikke for meg. Det lukter asiat, spesielt kineser av Aang. Det er pinlig å se unge Noah Ringer te seg som en asiat. Ærlig talt, barneskuespillerne i Hollywood er ikke akkurat kjent for å være talentfulle, her kunne man reist til f.eks. Japan og funnet en barneskuespiller som hadde kledd rollen som Aang. Noah Ringer er en elendig skuespiller, hva er det han prøver å formidle med sine merkelige ansiktsuttrykk? Det ser ut som om han må på do eller gråte en skvett. Hva faen er det som feiler denne snørrvalpen som ser ut som en idiot og attpåtil er hvit?
Historien er enkel, skurkene er karikaturer og de fleste barneskuespillerne er grusomme skuespillere. Eneste som er stolte av dem er nok deres foreldre som ikke har hjerte å si til ungene at de stinker som skuespillere. Det som redder The Last Airbender er spesialeffektene og filmmusikken. Disse to elementene redder The Last Airbender, for spilletiden er for kort til å etablere rollefigurene, og som nevnt er de fleste barneskuespillerne elendige. Heldigvis har vi noen eldre skuespillere som Cliff Curtis og Dev Patel med i filmen. Aasif Mandvi leverer en merkelig rolletolkning. Det virker som om han ikke er til stede, han er en annen plass, og plutselig våkner han opp fra rusen, før han igjen tar seg en siesta. En merkelig og skremmende rolletolkning, mulig han er i sjokk når en liten hvit gutt spiller en asiat.
The Last Airbender var ikke en imponerende film. Den tar mange snarveier og byr på kjedelige skurker, men spesialeffektene og filmmusikken holder høy klasse. Denne filmen havner i samme bås som The Golden Compass, en film med mye potensiale, men som vil skuffe fansen av TV-serien. Selv likte jeg The Golden Compass.
Om det kommer noen oppfølgere er vanskelig å si. Slutten legger helt klart opp til en oppfølger, men jeg tror ikke The Last Airbender gjorde det bra nok på kino, og da skal det mye til for at det vil komme en oppfølger. Det kan være like greit, for de fleste skuespillerne i filmen stinket bæsj og tran.
