Visit my YouTube channel here.

The Neverending Story III (1994)

the neverending story 3

Da tar vi en svipptur innom Fantasia igjen, og tilbake til den virkelige verdenen der noen slemme skoleelever får tak i den magiske boken som fungerer som en portal mellom to verdener.

The Neverending Story III er en grusom film som ikke har så mye med dette universet å gjøre. Alt jeg hater med 90-tallet dukker opp i denne energibomben av en film som minner meg mest om en episode man ser på barne-TV. Hva gikk galt?

Karakterene er helt tilbakestående, det er nesten ikke til å tro at noen fant ut at The Neverending Story III hadde et akseptabelt manus som fikk grønt lys. Filmen har ikke en lærerik historie å fortelle til yngre barn, den er bare ute etter å tjene noen lettjente kroner.

Skuespillerne er selvsagt elendige. Karakterene har fått i seg for mye sukker der de oppfører seg som noen idioter og skapninger fra Fantasia. Og hva er det med ansiktet til stemoren? Snakk om smeltet ansikt da!

Jeg hadde virkelig ikke lyst til å se de to oppfølgerne til The Neverending Story. Men jeg liker å se alle filmene i en serie, men var det verdt det? Nei, det kan du banne faen på at det ikke var! 90-tallet var et mareritt å komme igjennom, og The Neverending Story III pøser på med grusom musikk, stygge og idiotiske karakterer fra helvete. Fy faen!

4 kommentarer til «The Neverending Story III (1994)»

      1. Ett normalt liv er ikke langt nok til at man rekker å se de filmene/seriene som har potensialet til å være bra hvis man samtidig skal leve ett noenlunde sosialt liv ved siden av denne hobbyen. Derfor kommer vi aldri til å bli enige på dette punktet, som vi har diskutert tidligere. Jeg setter meg ALDRI ned med en film eller serie som jeg ikke forventer kvalitet. Det er selvfølgelig ikke alltid (ganske ofte faktisk) at forventningene ikke slår til, noen ganger så til de grader at filmen er på linje med det makkverket du har sett på her. Men det er ett «verdispill» på lang sikt vil det være pluss verdi å fokusere på det man tror/håper er kvalitet, mens det vil alltid være ett «minus spill» å se på det man tror er dritt. De 0,2% eller noe som overasker positivt, når alle indikasjoner peker mot søppel redder ikke minus verdien i å kaste bort tid på søppel.

        1. Tja, ikke helt enig, som du sikkert forventet. Når man er syk, snørra renner og hodet verker, da må jeg ha noe å se på, men da setter jeg i hvert fall ikke på en kvalitetsfilm eller en film jeg har gledet meg til å se. Det skal også sies at jeg liker å besøke utvalgte møkkafilmer som jeg vokste opp med, pleier å hygge med da. men jeg har et problem som jeg har nevnt ofte, jeg liker å se alle filmene i en serie når jeg først er i gang. Det er nysgjerrigheten min og sikkert en tvangsnevrose.

          Jeg setter også mye mer pris på kvalitetsfilmer etter å ha sett noen møkkafilmer, samtidig lærer man også mye når man ser makkverk, hva som virkelig gjør en film dårlig og det motsatte. Det skal sies at jeg aldri ser utvalgte møkkafilmer som hovedfilmer, de setter jeg kun på når jeg er forkjølet eller har litt tid til overs der jeg har plukket ut dagens hovedfilm. 🙂 Men det blir mange middelmådige hovedfilmer, men slik er det, jeg liker å se det meste.

          Mye handler om tid og prioriteringer. Derfor jeg aldri kommer til å prioritere TV-serier så mye, jeg er først og fremst en filmmann som ikke ser på fotball eller vanlige TV-sendinger lenger. Helger har alltid blitt brukt til å komme seg gjennom en bunke med filmer, det har det vært i 28 år nå. Igjen, prioriteringer, noen liker fyll og pisspreik i helgene, jeg foretrekker god mat og selvsagt filmene. 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

%d bloggere liker dette: