Mada made dane.
Sesong seks består av 31 episoder. Etter skuffelsen med sesong fem, kunne det egentlig bare gå en vei og det var oppover. Og denne sesongen skuffer ikke, selv om de siste episodene mangler litt gnist. Denne gangen slipper man de fjollete episodene. Denne sesongen har også noen fillers, men de er ikke så dårlige som mange av de tidligere fillers-episodene i denne serien.
Sesong seks består egentlig av to deler. Den første finner sted i en treningsleir der de utvalgte skal representere Japan i en turnering mot et tennislag fra USA. Disse episodene var skikkelig gode, og alle lagene og personene man har blitt kjent med i løpet av serien dukker opp. Og det er ikke alle som går like godt i sammen. Den andre halvdelen er selve hovedturneringen der det japanske laget møter laget fra USA. De første kampene i denne turneringen er gode, men to av de siste mangler gnist og laget fra USA mangler skikkelig ferdigheter. Dette gjelder spesielt Terminator kloningen Arnold som ikke har mye å by på i lengden. Den aller siste kampen, uten å røpe for mye, skulle egentlig vært drømmeoppgjøret For meg ble den kampen en skikkelig skuffelse. Det ble for mye spesialtriks i lengden, og hele kampen ble ufokusert.
En relativt god sesong, selv om energien og kreativiteten ebber ut i de siste episodene. Men episodene om treningsleiren er selve godbiten i denne sesongen, og det ble noe spesielt når alle konkurrentene og klubbene møtes for å stå i sammen mot store stygge USA.
