Now, then, ladies and gentlemen, do you see this gun? It fires 750 rounds of 9-millimeter ammunition per minute. In other words, if all of you simultaneously were to rush me, not a single one of you would get any closer than you are right now. I do hope I’ve made myself understood.
Nyinnspillingen var ræva, det samme var John Travolta som skurk. Jeg liker John Travolta i skurkeroller, men han er ikke i samme liga som den alltid fantastiske Robert Shaw, mannen er kald som få. En kan ikke annet enn å ta av seg hatten for denne karen som på en måte definerer en skurk i ordboken.
The Taking of Pelham One Two Three er en spennende og velspilt film som har en mørk atmosfære når Robert Shaw har sin skjermtid. For å myke litt opp står Walter Matthau for humoren, som fungerer bra. Motivet bak kapringen er enkelt forklart, penger. Her får vi ikke noe hevnmotiv eller noe annet motiv. Grådighet, enkelt og greit.
En spennende film helt til siste sekund. Katt og mus leken fungerer perfekt, og vi er vitne til to gode rolletolkninger, to vidt forskjellige typer som utfyller hverandre perfekt. Originalen setter nyinnspillingen virkelig på plass.
