Laughing Gor forsøker å knekke korrupsjonen innad politiet. Det blir ikke lett når det er så mange råtne personer ute etter makt, og han må også bryne seg mot en klok professor som selvsagt har sin egen agenda. Man kødder for faen ikke med en professor!
Dette er altså oppfølgeren til Turning Point. Jeg likte den første filmen, men oppfølgeren er grusom. Filmen er kort, den runder såvidt 80 minutter, men det føltes ut som om filmen varte i 3 timer med all sin dumskap som den formidler i løpet av den svært korte tiden.
Se for deg Infernal Affairs III, og du har Turning Point 2, altså en tilbakestående fetter uten mål og mening, uten egne ideer og en svært forvirrende og rotete fortalt film. Turning Point 2 forsøker å by på overraskelser hvert 5 minutt. Den bruker litt tid på å bygge opp de enkle og tomme karakterene, men så tar filmen av med mange forskjellige vendinger som er dessverre er latterlige. Det er ikke rart at filmindustrien i Hong Kong ligger i respirator.
Man føler ingenting for disse tomme karakterene, de er så enkle at de blir en fornærmelse å se på. Når man ikke bryr seg om karakterene, og man heller ikke finner de interessante da filmen er mer interessert å by på vendinger hele tiden uten å gi innhold til karakterene vi følger, da sier det seg selv at Turning Point 2 kommer til å bli en innholdsløs film som glemmer å engasjere oss seere.
Jeg føler at jeg i det siste har blitt litt lei av film. Filmer som Turning Point 2 hjelper ikke akkurat å se når jeg føler sjelen min har blitt drept etter så mange år med filmtitting når jeg ser så mange dårlige, tomme, innholdsløse filmer som dette. Hjernen ville ikke se mer etter 20 minutter, men jeg holdt dessverre ut selv om tankene var et helt annet sted.
