En kvinne som egentlig har mistet jobben sin får en ny sjanse hvis hun klarer å samle nok stemmer i løpet av helgen. Hun må få over halvparten av stemmene til de andre arbeiderne for å beholde jobben sin. Problemet er at arbeiderne må velge mellom en bonus på 1000 euro og hennes stilling.
Two Days, One Night er en interessant film der man følger en kvinne som har fått seg en knekk i livet, så det er lett å sympatisere med henne når hun forsøker å beholde jobben sin. Hun er fremdeles deprimert, og hun må ta medisiner for å psyke seg opp når hun på en måte tigger for å beholde jobben sin. Det blir selvsagt ubehagelig å se på, man føler det der man sitter i godstolen og ser et menneske gjør noe skikkelig nedverdigende i et I-land. Det blir rett og slett ubehagelig å se på, så filmen føles for det meste ekte og realistisk.
I starten føles det meste ekte ut, helt til hun oppsøker to kolleger der den ene er rabiat og vill. Denne scenen og karakteren ødela virkelighetsfølelsen som Two Days, One Night hadde til det punktet. Mannen er jo helt rabiat!
Two Days, One Night er for det meste en god film med ekte mennesker der Marion Cotillard selvsagt er bunnsolid som den deprimerte familiemoren som er avhengig av jobben sin. Man får se desperate mennesker som ofrer andre for usle 8000 norske kroner, men det finnes også personer som trenger pengene, men de kan ikke leve med seg selv hvis de stemmer for å motta bonusen. Det blir spennende til siste sekund, men mot slutten føler man at denne karakteren vil komme seg videre i livet hvis hun mister jobben.
