It’s hard for many people to believe that there are extraordinary things inside themselves, as well as others. I hope you can keep an open mind.
Unbreakable regnes av mange som en av de beste og mest originale superheltfilmer som er laget. Regissør er M. Night Shyamalan, og som vanlig er det mystikk som preger Unbreakable når vår forhatte venn lager film. Er David Dunn en usårbar superhelt, eller er han en vanlig familiefar som blir lurt av Elijah Price?
Jeg liker Bruce Willis som skuespiller. Han har sine fans, og han har selvsagt kritikere som ler av hans rolletolkninger. Bruce Willis er etter mitt syn en undervurdert skuespiller. Han kan være tøff som pokker, Die Hard, eller han kan være myk og sensitiv, The Sixth Sense. Jeg setter mer og mer pris på hans mer seriøse rolletolkninger. Han er rolig, målrettet og det ser ut som om han bryr seg om andre. Hans rolletolkning i Unbreakable er veldig lik den han gjorde i The Sixth Sense, det vil si solid og stødig. Samuel L. Jackson gjør ikke mye feil han heller. Han er ekkel og mystisk i Unbreakable.
Unbreakable er en menneskelig superheltfilm. Hele tiden spør man seg selv om David Dunn virkelig er en superhelt. Kamerabruken og det visuelle er herlig, spesielt slutten der David Dunn kler seg i en regnfrakk og leker helt. Tempoet er litt ujevnt, det skjer ikke så mye i Unbreakable, så dette er ikke en film for alle.
Det hadde vært spennende med noen flere filmer, kanskje en trilogiserie. For Unbreakable en en unik superheltfilm med en herlig og mystisk atmosfære. Det er ikke en perfekt film da den tar seg litt for god tid slik at fremdriften nesten stopper opp noen ganger, men det er definitivt en film man kan se mange ganger, og det er alltid et godt tegn.
