Kvinnen i gult.
Vi følger en kvinne som har en jobb hun trives i, hun er nyhetsoppleser og hun har en stor sjanse for å få den samme jobben hos en større kanal. Hun har kun en konkurrent til jobben, men så får hun ikke jobben og det ender med at hun og to venninner tar seg en bytur for å slukke sorgen. Så våkner hun opp midt på natten, noen har lagt igjen en beskjed at hennes konkurrent er ute og hun har en veldig stor sjanse på å få drømmejobben. Kledd i en trangtsittende gul kjole må hun komme seg tilbake til TV-studioet for å møte opp til et nytt møte med de som bestemmer om hun får jobben eller ikke. Men det blir ikke lett når hun ikke vet hvor hun er i byen, og hun har ikke mobiltelefon eller penger.
Walk of Shame er regissert av Steven Brill (Little Nicky, Mr. Deeds, Drillbit Taylor), og i hovedrollen finner vi Elizabeth Banks som den uheldige kvinnen i gult som får smake pisken når hun ser så deilig ut, men som er ikledd en stygg, gul kjole. Hun ser ut som en hore, jeg skjønner at de andre rundt henne tror det.
Jeg har alltid likt denne type filmer der vi følger en eller flere karakterer som må komme seg gjennom byen for å nå et mål. Walk of Shame har ikke blitt så godt mottatt, noe jeg kan skjønne, for dette er en film som garantert splitter sitt publikum i to.
Selv likte jeg filmen. Det du skal være klar over er at her møter man mange idiotmennesker og man er vitne til mange dumme situasjoner, men jeg lo godt flere ganger underveis da Elizabeth Banks er kjempegod i rollen der hun løper rundt i sin trange og stygge kjole og høyhælte sko. Hun ser ut som en veltrent luksushore. Jo mer skitten hun ble underveis, jo mer lo jeg, for hun ser helt for jævlig ut.
Uansett om man er mann eller kvinne, så er dette en film for begge kjønn. Hvis man ikke liker humoren i løpet av de første 25 minuttene, så vil ikke Walk of Shame heller overbevise deg i de resterende minuttene.
