Ridderen på sin hvite hest.
Bilde: 2.40:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
En innbruddstyv bryter seg inn i ett hus der han treffer en dødssyk ung kvinne som han faller for. Men kjærligheten vil ikke vare lenge da han har en ond gangster etter seg som har overnaturlige krefter.
Winter’s Tale er basert på en roman jeg aldri har hørt om. Filmen ble en kjempefiasko på kino, og kritikerne slaktet filmen. Winter’s Tale er regissert av Akiva Goldsman, og dette var hans første langfilm.
I hovedrollene finner vi Colin Farrell, Russell Crowe og Jessica Brown Findlay. Will Smith dukker også opp i en liten rolle.
På en måte så skjønner jeg hvorfor kritikerne og publikum sviktet Winter’s Tale. Som jeg nevnte så har jeg null kjennskap til romanen filmen er basert på. Så jeg stilte med blanke ark.
Det er vanskelig å forstå hva som foregår i starten der vi følger innbruddstyven og hans tidligere sjef som er ute etter ham. Plutselig viser seg at sjefen er en demon i forkledning, og med tanke på den litt svake karakterbyggingen så satt jeg og klødde meg i hodet. Hva slags film er dette, og hvilken målgruppe søker den?
Det store problemet som Winter’s Tale har, er at den glemmer å etablere spillereglene i universet vi befinner oss i. Det er ikke seernes jobb å gripe tak i halmstrå, det er filmens jobb som skal fortelle oss spillereglene og gi oss mer karakterdybde slik at man forstår hvorfor demonen er ute etter protagonisten. Selv ikke etter rulleteksten forstod jeg hvorfor demonen var så besatt på å drepe protagonisten, og hvorfor han var så dum når han først hadde sjansen.
Winter’s Tale er en rotete film som jeg følte hadde mye potensiale, men spilletiden blir for kort til dette materialet. Winter’s Tale skulle heller ha blitt en miniserie, og man burde ha funnet en annen skuespiller enn Colin Farrell. Jeg liker ham i mange roller, men han er for gammel til å spille kjærlighetsinteressen i den første akten. Russell Crowe er tøff, men den irske aksenten er til å gråte og le av.
Som sagt så skjønner jeg mye av kritikken som Winter’s Tale har fått. Samtidig har jeg alltid vært litt svak for denne type filmer, jeg fant universet interessant selv om filmen gjør en svært dårlig jobb med karakterskildringen og spillereglene. Men liker man litt klissete romantikk og fantasi der protagonisten flyr rundt på en hvit hest, så kan Winter’s Tale være verdt en titt.
Bilde: 9/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 3/10
Bildet er klart, litt kjølig og mørkt. I lysere partier er bildet skarpt. Winter’s Tale ser veldig bra ut på Blu-ray Disc.
Dialogen er klar og tydelig. Når det først skjer noe her av spenning så er filmmusikken dominerende. Dette er et mildt lydspor som er behagelig å høre på, det er slik det skal være i en film som Winter’s Tale.
Ekstramateriell:
A Timeless Love (6 minutter)
Characters Of Good And Evil (9 minutter)
Additional Scenes (12 minutter)
En demon som bruker grådighet som middel til å forderve folk, som holder til i New York og ikke kan direkte operere utenfor bygrensen uten tillatelse fra “høyere” makter. Ett slott som vises i profil 3 ganger så man ikke kan miste at profilen er nesten identisk med Walt Disney logoen. Dette slottet blir så reddet av en person som senere “gjenoppstår” i den grad man kan kalle perioden hans uten hukommelse som “død”. Henvisningene til Saturn av lillesøsteren til den syke piken etter at lillesøster har blitt gammel. Man trenger ikke åpne mange bøker for å forstå handlingen her. Jeg elsker filmer som tør å ikke bruke tid på å forklare alt mulig, men som setter visse krav til de som ser filmen. Jeg liker ikke historien, men siden Wall Street ble ødelagt kan jeg tilgi manus forfatteren. En ganske underholdende film spekkfull av symbolikk.
Til mitt forsvar er ikke jeg den eneste som fant filmen rotete altså! 😉 Med tanke på sjanger liker jeg best å bli matet med teskje uten å tenke for mye når jeg ser en fantasifilm, for WT er for sparsom med detaljene. Winter’s Tale er ikke akkurat Synecdoche, New York, så det så! 🙂
Teekker tilbake det jeg sa. Man trenger å kunne mye om symbolikk for å henge med her. Etter ett gjensyn forstår jeg at dette er en film som er laget for å visuelt glede den jevne seer slik at man tjener penger, men dette er først og fremst en film laget av og for frimurer losjen, den er stappfull av symbolikk. Hvis jeg skulle anbefale å ta en nærmere kikk på en av symbolikk bruken her, må jeg si henvisningen til planeten Saturn er den mest åpenbare og interessante. Saturn er sannsynligvis den mest tilbedte planeten i menneskehetens historie, da den følger en bane som ligger tett opp til solen i forhold til Jorden. Derav navnet lys bringer, siden det ser ut som den tauer ut solen hver morgen. Lucifer er også kalt “Lys-bringeren”, derav har mange forskere konkludert med at Lucifer tilbedelsen startet som en Saturn tilbedelse for muligens så mye som 7000 år siden hos Sumerne, muligens enda tidligere hos mer primitive sivs.