En familie flytter inn i et hus på landet. Den eldste datteren har problemer med lungene, så hun trenger bedre luftkvalitet. Men de er ikke alene, plutselig dukker det opp en gutt som oppfører seg som en ulv. Familien tar ham til seg, det de ikke vet er at han er en varulv. Det vil si, han blir forvandlet til en varulv når han først blir sint eller føler seg truet. Han er det sørkoreanske varulvutgaven av Hulken.
A Werewolf Boy ble en kjempesuksess på kino i Sør-Korea. Dette her er en dramakomedie som selvsagt starter lett og lystig med mye komedie og varme når ulvegutten skal temmes. Underveis blir filmen mørkere og mørkere i velkjent sørkoreansk stil.
Det store problemet med A Werewolf Boy er at denne historien har blitt fortalt så mange ganger før. Dette er den klassiske fortellingen om skjønnheten og villdyret, der skjønnheten forsøker å temme villdyret. Men idyllen varer ikke lenge, for det dukker opp en ond og sjalu mann som vil ha skjønnheten for seg selv. De fleste som har levd noen år kan denne historien inn og ut, man vet hvordan det hele vil ende.
A Werewolf Boy har ikke noe nytt å by på, men jeg skjønner at den ble en stor hit i Sør-Korea, spesielt for yngre tenåringsjenter. Men for oss som har noen år på baken så følte jeg nesten ingenting når jeg så filmen. Joda, den er litt trist mot slutten, men skurken er så latterlig endimensjonal og karakterene er så dumme og enkle at jeg ble dratt ut av filmen. For A Werewolf Boy tråkker over idiotstreken flere ganger. Hadde den nå bare unngått alle klisjeene kunne den funnet sitt eget spor, men det gjør den altså ikke.
Jeg savner manusforfattere som tør ta mer risiko. Hvor er det blitt av filmene hvor karakterene hadde virkelig dybde og personlighet? Jeg elsker filmer hvor “helten” ender opp med å brenne seg fast i dobbeltmoralens vansker og beviser at helvete er brolagt med gode forsetter og ender opp med å ødelegge mer enn han redder, hvorav “skurkene” på tross av noe sjaber moral, tar noen valg som setter dem i posisjon til å påvirke på positiv måte.
Ja, si det. Jesse James med Brad Pitt og Casey Affleck er en fin film og historie, selv om begge var skurker.