Sorte hanske vil ha hevn.
Aces Go Places II er ikke like god som den første filmen. Det blir for mye kjærlighet, og humoren fungerer ikke helt. Eric Tsang er fremdeles regissør, og det er sikkert en grunn til at han kun regisserte de to første filmene, for det merkes at her har man gått litt tom for ideer når det gjelder humoren som var så bra i den første filmen.
Det Aces Go Places II tar igjen på er actionscenene som har en fantastisk vellaget robotkamp som for meg er like god som den var for 26 år siden. Ved siden av robotene er det en kloning av Clint Eastwood som er høydepunktet. Han får ikke mye skjermtid dessverre, synes han hadde fortjent litt mer tid. Mot slutten av filmen tar det også av i beste James Bond-stil med biler og raketter. Herlig å se på, og jeg kan ikke si jeg savner dataeffekter når jeg ser Aces Go Places-serien. Realisme slår det meste i actionfilmer.
Den gamle gjengen er tilbake og kjemien er fremdeles god. Problemet er kjærlighetsklisset som fungerer dårlig. Samuel Hui og Karl Maka er et strålende radarpar, det er sikkert og visst.
