Sinne og frustrasjon.
Adress Unknown er ikke en film man burde se hvis man ute etter å smile litt. Dette er en hardtslående film som finner sted på 70-tallet. Fattigdom og fortvilelse styrer hverdagen til menneskene vi følger. Alt bygges opp til en katastrofal avslutning, og det får man, dessverre.
Det jeg kommer til å huske best er alle hundedrapene. Jeg klarer ikke å se på dyrevold, og dyrevolden mot de stakkars hundene er brutalt og jævlig å se på i Adress Unknown. Selv om man som seer ikke ser så mye av volden, kan man lett forestille seg bildene.
Regissør Ki-duk Kim fanger fortvilelsen og det lille håpet på en realistisk måte. Mange mennesker lever på denne måten, og du vil garantert føle deg skitten etter å ha sett Adress Unknown. Dette er en realistisk film som går dypt inn i sinnet til karakterene, og selv nå klarer jeg ikke å få vekk den ekle og mørke atmosfæren filmen etterlot seg.
