Chul-jung Kang er tilbake.
Public Enemy Returns hadde jeg litt forventninger til, for den kunne ikke være dårligere enn Another Public Enemy, som var skikkelig dårlig med altfor lang spilletid. Public Enemy Returns er bedre enn ovennevnte film, men ikke med så mye.
Mesteparten av filmen består av dialog. Filmen mangler også en skikkelig god historie, for som vanlig er det bare usympatiske rollefigurer i denne serien. Der skurken var konge i Public Enemy, er skurken for anonym i Public Enemy Returns. Vi ser ikke mye til ham, og han eier heller ikke mye personlighet. En skurk må ha personlighet i denne type filmer som byr på mest dialog.
Få kan spille en usympatisk helt slik som Kyung-gu Sol kan. Han er en av mine favorittskuespillere, men her går han mest på autopilot. Manuset er ikke utfordrende nok for denne kvalitetsskuespilleren, og når selv Kyung-gu Sol sliter med å imponere, da sier det sitt om manuset og historien.
Public Enemy Returns er en uengasjerende film som ikke har en historie å fortelle. Den yngre garde i filmen er heller ikke noe å rope hurra for, for de har ikke mye skuespillertalent. Se den første filmen, dropp de to oppfølgerne som ikke er i nærheten av den første filmen.
