En lommetyv blir en jaget mann etter at han blir beskyldt for å ha stått bak en terrorbombe. Men det viser seg at han er uskyldig, og han slår seg sammen med en amerikansk CIA-agent for å bevise sin uskyld.
Bastille Day er en generisk actionfilm med svake karakterer. For å repetere meg selv, en film som dette som er lett underholdning trenger fargerike skurker. Skurkene i Bastille Day er alvorlige, stereotypiske karakterer uten personlighet. For en gjeng med grå mus!
Man kan vel egentlig si at ingen av karakterene i Bastille Day har snev av personlighet. Man bryr seg ikke om dem, man finner dem ikke interessante og man føler at man ser en europeisk utgave av Die Hard with a Vengeance.
Actionscenene i filmen er ikke så mye å skryte av. Det er ingen høydepunkter i filmen, redigeringen er litt over alt og man føler aldri at pulsen øker. Idris Elba er kul og tøff som vanlig, men hvorfor plukker han ut så mange middelmådige filmroller?
Det er egentlig ikke så mye mer man kan si om Bastille Day som film. Den er ikke spennende, den har svært lite å tilby som actionfilm. Det største høydepunktet er å høre Idri Elba synge når rulleteksten dukker opp. Vi vet jo alle at han er mannen med stor M, men han er nesten i samme liga som Clint Eastwood når gamlefar synger tittelmelodien i Gran Torino.
