Jason Bourne tar en John Rambo.
Bilde: 2.40:1
Lyd: DTS:X Master Audio
Jason Bourne dukker opp igjen, og nå graver han i sin fars fortid. Men før det følger han i fotsporene til John Rambo. Det vil si at han er på ferie og slåss i bar overkropp.
Dette er den fjerde filmen i denne serien med Matt Damon i hovedrollen. I regissørstolen finner vi atter igjen Paul Greengrass, han som sto bak den andre og tredje filmen i Jason Bourne-serien. I andre sentrale roller finner vi Tommy Lee Jones og Alicia Vikander.
Ja, jeg vet at Jason Bourne egentlig er den femte filmen i serien, men The Bourne Legacy får kjøre sitt eget løp, så dette er den fjerde filmen med Matt Damon i hovedrollen som den effektive superagenten.
De tre første filmene er tre solide filmer som klarte å fortelle historien som er verdt å fortelle, og når den tredje filmen var ferdig satt de fleste av oss fornøyde igjen og vi forstod at dette her var en av de beste filmseriene som har blitt laget om en superagent. Man følte virkelig med protagonisten og alt det som hadde skjedd i hans liv.
Trengte man en fjerde film? Nei, det trenger man absolutt ikke. Jason Bourne føles egentlig ut som en halv film. Den går i samme fotspor som de tre første filmene. Det blir nesten komisk å se på, for selv om handlingen bød på mye av det samme i de tre første filmene, så var filmene spennende og skuespillerne gjorde jobben som de var satt til å gjøre. Man følte at Jason Bourne hadde sterke rivaler som nesten var like smarte som han selv.
Matt Damon virker ikke særlig engasjert som Jason Bourne, og Tommy Lee Jones sover seg gjennom denne rolletolkningen av en slem direktør. Det er ingen av skuespillerne som skinner, for de får veldig lite å jobbe med. Manuset er rett og slett svakt. Dette her føles ikke ut som et Bourne-manus. Det merker man når Jason Bourne graver i fortiden til sin far. Jeg trodde virkelig at dette var en spøk. Hva blir det neste, at han graver i sin døde hunds fortid, og det viste seg at noen slemme menn forgiftet hans hund?
Vincent Cassel spiller rivalen til Jason Bourne, og han trenger bare å vise ansiktet sitt så har han egentlig gjort en god jobb. Men biljakten i Jason Bourne tar dessverre for mye av. Greit nok at noen av de større actionsekvensene i de tre første filmene ble litt ville, men samtidig føltes de i det minste litt realistiske ut. Men her tar man for mye av når jeg plutselig trodde jeg så en Transformers-film når Vincent Cassel brøyter seg gjennom biler som står stille og de blir kastet opp i luften og delt i to. Dette er en helt spinnvill scene som jeg ikke følte hørte hjemme i en Bourne-film.
Jason Bourne er på samme nivå som The Bourne Legacy, men jeg synes faktisk at The Bourne Legacy er litt bedre enn Jason Bourne. Jason Bourne er en film som går på autopilot, man merker at man ikke har noe mer å fortelle når det gjelder protagonisten, og man føler ikke den samme gleden og lengselen etter å se en ny film når kjenningsmelodien til Mobi blir spilt når rulleteksten dukker opp på skjermen.
Bilde: 9/10 Lyd: 9/10 Ekstramateriell: 3/10
Bildet er klart, ansiktsfargene er varme og sortnivået er ganske bra, men ikke så dypt.
Dialogen er klar og tydelig. Lydsporet kan man ikke klage på. Dette er et lydspor som fyller opp rommet og som tar i bruk surroundhøyttalerne veldig ofte med omgivelseslyder og filmmusikk.
Ekstramateriell:
Bringing Back Bourne (8 minutter)
Bourne to Fight (18 minutter)
The Athens Escape (6 minutter)
Las Vegas Showdown (15 minutter)