Get some rest, Pam. You look tired.
The Bourne Identity var en meget god film, og selv om Matt Damon aldri har vært en av mine favoritter, så passer han perfekt som Jason Bourne. The Bourne Supremacy falt ikke helt i smak første gang jeg så den, jeg syntes den var kjedelig. Men det er noen filmer som faktisk er gode hvis man bare gir dem en sjanse til. Noen ganger setter man på feil film til feil tidspunkt, så det er noen ganger jeg bestemmer meg for å gi noen filmer en sjanse til hvis jeg følte at denne filmen er nok bedre enn mitt førsteinntrykk.
The Bourne Supremacy er som den første filmen veldig spennende, og filmen har solide rollefigurer og skuespillere. Men er det noe jeg ikke helt har sansen for her, så er det overdreven bruk av å veive og riste kameraet overalt i actionscener. Det fungerer i biljakten, for det blir mer intenst, men ikke i kampscenene der man bruker knyttnevene. Det blir uoversiktlig, og til tider amatørmessig. Paul Greengrass er ikke helt heldig med alt han gjør her.
Det som er litt interessant med denne serien er at jeg som seer ikke holder med protagonisten Jason Bourne. Nå er disse filmene basert på en bokserie som jeg ikke har lest, så jeg vet ikke hvor mye filmene følger kildematerialet, men det Jason Bourne har gjort er utilgivelig i mine øyne. Mannen er et råttent eple etter å ha sett de to første filmene. Jeg håper at i den neste filmen, The Bourne Ultimatum, at Jason Bourne får som fortjent, og det er døden. Men jeg har en liten følelse at Jason Bourne ble truet eller totalt hjernevasket slik at man føler medlidenhet for Jason Bourne i The Bourne Ultimatum.
Jeg tror denne serien hadde vært enda bedre hadde man funnet noen bedre regissører. I den første filmen hadde man Doug Liman, som er helt umulig å jobbe med. I The Bourne Supremacy var Paul Greengrass regissør. Denne mannen er mest kjent for makkverket United 93, som var en søppelfilm av dimensjoner. Ingen av disse er to er mesterregissører, det som redder dem er gode manus og folk rundt dem som vet hva de gjør.
