Tøyter.
Bitch Slap har en kul tittel, det er egentlig alt. Å beskrive Bitch Slap er vanskelig. Det er en film som stjeler mye av den visuelle stilen vi finner i Sin City, og det ser også ut som om regissør Rick Jacobson har hentet ideer fra Death Proof.
Vi følger tre tøyter med store pupper som er midt ute i ødemarka. Underveis får de besøk av en sheriff og en punker som har med en sprø japansk dame. Men har tøytene noe å skjule? Selvsagt kommer det da en slutt som er stjålet fra The Usual Suspects. Bitch Slap har ikke mange originale ideer. Den stjeler det meste fra populære filmer, men den visuelle stilen er kul, selv om det meste er hentet fra Sin City.
Problemet med Bitch Slap er den første halvdelen som er treg og som har noen latterlige scener som ikke blir morsomme. Tøytene har lesbe-sex, de hiver vannbøter på hverandre og kameraet fokuserer stadig på brystene til tøytene. Joda, Bitch Slap prøver å være ironisk med klisjefylte scener, men det fungerer ikke. Det ender bare opp med at man har lyst til å slå av filmen.
Heldigvis er det litt fart over actionscene, og den sprø japanske dama er morsom. Ellers er det ikke mye å rope hurra for. Vi får tre kvinnelige tøyter som er totalt uinteressante, og ikke nok med det er skuespillerne mildt sagt ræva. Spesielt kvinnen med det idiotiske navnet America Olivo, fikk jeg lyst til å kvele. Hun overspiller så det holder. Jeg fikk lyst til å sprette opp de stygge silikonpuppene hennes med en sløv kniv. Bitch Slap skal ha glimt i øyet, da må man finne noen bedre skuespillere som kan gjøre de klisjépregede scenene bedre enn de egentlig er.
Bitch Slap var en skuffelse. Jeg har nok blitt mer voksen og fått bedre filmsmak. Hadde jeg sett denne filmen for ti år siden hadde jeg sikkert likt den. Ganske skremmende egentlig.
