Ikke kall på Candyman fem ganger, da dukker jævelen opp!
Den første Candyman-filmen har nesten fått kultstatus i mange kretser. Filmen har jeg sett sikkert 6 ganger til nå, og den har absolutt noe å tilby. Tony Todd som Candyman er bare herlig med sin mørke røst, men Candyman kommer aldri til å nå statusen til de fire store. Det er Freddy Krueger, Michael Myers, Jason Voorhees og Pinhead. Candyman er en annerledes type som er ute etter kjærlighet, de andre jeg nevnte er ute etter hevn eller så de bare sadistiske drapsmaskiner.
Candyman er best den første halvdelen med en mørk og klaustrofobisk atmosfære. Underveis roter den for mye med historien slik at det er litt vanskelig å skjønne hva som foregår og hva egentlig Candyman vil. Det hele utvikler seg til å bli en kjærlighetshistorie, det er her filmen går på trynet etter min mening. Filmen blir tregere, og Candyman som karakter mister sin karisma og skummelhet. Men det gjør også at karakteren Candyman skiller seg ut i sjangeren.
Candyman er absolutt verdt å sjekke ut, men den kommer aldri til å bli en klassiker i mine øyne. Candyman som karakter er kul og skremmende helt til han blir en romantisk antagonist.
