En siste tur til stranden.
Carriers stjeler mye fra andre filmer, spesielt 28 Days Later. Men i Carriers venter ikke trygghet eller en kur. Det venter en strand der gode minner ble skapt. Veien er lang og farer finnes overalt, bensin er gull verdt, og når man gir en hjelpende hånd skjer det selvsagt noe som ikke skulle ha skjedd.
Problemet med Carriers er at man ikke bryr seg i det hele tatt om rollefigurene. De er helt tomme, man finner ikke mye personlighetstrekk. Og når Chris Pine er så ufyselig og ikke minst dum, da fungerer filmen svært dårlig.
Rabiate infiserte mennesker får man ikke i Carriers. Fienden er de som er friske. Carriers er mer en dramafilm som blander spenning, men når man får servert en eksakt samme scene man fikk se i 28 Days Later med kvinnfolk og menn, da skjønner man at Carriers ikke har mye å fare med.
Skal man føle noe når folk i denne gruppen blir smittet? Jeg blir svært kald når jeg får servert en ganske lat film uten sine egne ideer, og skuespillerne kunne ikke ha vært kaldere enn det de er. Da fungerer ikke drama, så enkelt er det.
En skuffende og kald film med idioter i hovedrollene.
Så denne nettopp selv (4/10, 2/6)
Eneste jeg likte med filmen var Emily VanCamp. Filmen ble rett og slett for kjedlig.