Ti er en fattig mann, men han er en stolt mann. Han jobber seg ihjel for at sønnen kan gå på en god skole. En dag finner Ti en gjenstand på søppeldynga, og han tar med seg gjenstanden hjem til sin sønn. Det han ikke vet er at gjenstanden er en utenomjordisk skapning, og skapningen har overnaturlige krefter. Det vil Ti få erfare.
Verdens morsomste filmskuespiller er tilbake med en ny film. Han har skrevet manuset, han er regissør og han spiller faren til Dicky i filmen. Navnet er selvsagt Stephen Chow.
Jeg har vært skeptisk fra starten av når det gjelder CJ7. Hvorfor? Jeg ville ha en ny genial Stephen Chow film, gjerne oppfølgeren til The God of Cookery. Men Stephen Chow bestemte seg for å lage en barnefilm. Akkurat som Jackie Chan og Jet Li. Det virker som om Stephen Chow, Jackie Chan og Jet Li tenker likt om dagen. De har laget mange filmer, men ikke en barnefilm.
Asia har ikke som jeg vet en barnefilm som har bemerket seg. Hollywood har nok av dem, så Stephen Chow gjorde egentlig et genialt trekk med CJ7. Han har laget Asias svar på E.T., og skapningen CJ7 tenker jeg selger godt i leketøysbutikker. CJ7 er en sjarmerende skapning som en ikke kan misslike.
Filmen byr på noen latterkuler, og det er noen typiske Stephen Chow scener her. Jeg elsker scenen der Stephen Chow ikke klarer å holde maska, og han begynner å le. Han er kjent for å ha med en slik scene i ny og ne, og du finner en her. Jeg må også nevne den forvokste skolejenta med pipestemmen. Igjen er dette typisk Stephen Chow humor. Det er det vi får av Stephen Chow, resten av filmen handler om ungen Dicky og CJ7.
Det er noen geniale scener her med Dicky og CJ7. Favorittscenen er når CJ7 er reneste MacGyver, og den motsatte scenen der han driter for harde livet. Dicky som spiller sønnen i filmen er i virkeligheten ikke en gutt. Det er faktisk en jente som spiller en gutt, noe som ikke er uvanlig i filmer fra Hong Kong. Jiao Xu som spiller Dicky er sjarmerende som den alltid skitne sønnen, men han er litt bråsint og han er litt slem mot CJ7. Resten av barneskuespillerne gjør også en god jobb. Jeg må nevne rikmannssønnen som en skulle tro spilte en voksen rollefigur. Han er skikkelig god og kvalm.
Som barnefilm vil jeg si at CJ7 er en god film som barn vil elske. Jeg vet jeg ville gjort det når jeg var mindre. Fra et voksent ståsted er historien veldig svak. Det jeg reagerer på og som jeg vet andre gjør også, er at det er fire år siden Stephen Chow sist kom ut med en film. Når han da bruker kanskje tre år på å lage CJ7, da burde filmen være skikkelig bra. Men CJ7 er ikke skikkelig bra. Jeg savnet mer kreativitet fra Stephen Chow, og jeg kan ikke si at jeg likte hvordan det gikk med hans rollefigur. Det var rørende, men alt er så lettvint i filmen. Folk spør ikke spørsmål. Jeg tror ikke barn tenker på den måten, men jeg hadde et lite håp om at Stephen Chow ville treffe både barn og voksne med CJ7. Han treffer barna, men han må justere siktet sitt for å treffe de voksne.
Nå skal det sies at jeg likte CJ7. Som nevnt var det selve historien som ikke var god nok. CJ7 har kort spilletid på rundt 86 minutter, så filmen blir aldri kjedelig. Se CJ7 fra et barns ståsted, og du vil ikke bli skuffet.
