If this is the last thing you see… that means I died.
Cloverfield er til nå årets store monsterfilm. Et stort monster dukker opp i New York, og vi følger en vennegjeng som filmer begivenhetene med et håndholdt kamera. Alle mennesker rømmer byen, men vennegjengen blir igjen for å finne en venn som ligger fastklemt i sin egen leilighet.
Cloverfield skuffet ikke. Nå er det ikke til å legge skjul på at skaperne bak Cloverfield har hentet inspirasjon fra Cannibal Holocaust og The Blair Witch Project. Kannibaler, hekser og skog er byttet ut med en storby og et stort monster. Filmen er ikke revolusjonerende, den bytter ut bare en heks og kannibaler med et stort monster. Cloverfield tar kameraet fra The Blair Witch Project, og monsteret er en blanding av Godzilla og sjømonsteret fra The Host. Hva får vi da? Cloverfield.
Cloverfield er spennende og har noen intense scener. Jeg liker den litt sakte oppbyggingen før monsteret inntar New York. Vi ser ikke mye til monsteret, og det er noe jeg liker. Jeg vil ha Jaws følelsen på land, og den følelsen klarer Cloverfield å skape.
Det er hektisk kameraføring i Cloverfield. Det ristes i kameraet, og kameraet er både høyt og lavt. Kameraføringen likte jeg, for det blir mer intenst og spennende på denne måten. Det er nesten som om en er der selv. Nå er det kanskje litt drøyt å kalle det kameraføring, for det er ikke mye føring her. Skuespillerne overrasket meg på en positiv måte. De spilte bra, og det var noe jeg ikke forventet.
Monsteret i Cloverfield er stort og skremmende. Jeg likte ikke helt de små hjelperne til monsteret, de passet ikke inn. Men scenen i tunnelen var bra, så de gjorde litt nytte for seg. Den første store scenen der militæret angriper monsteret er det klasse over. Igjen kommer ordet intenst.
Cloverfield har en åpen slutt, og det ser ut som om det kommer en oppfølger. Den har jeg ikke særlig tro på, for hvor kan man gå fra her? Jeg tipper det blir en vanlig actionfilm, og da er løpet kjørt. Cloverfield har en spilletid på kun 73 minutter! Rulleteksten varer i hele 10 minutter, og da sitter vi igjen med en kort film. Men jeg følte at spilletiden var perfekt. Vi slapp presidenter og standard rollefigurer i Cloverfield, og det var en lettelse.
Det er rart ingen har tenkt tanken på å lage denne type monsterfilm før nå. The Blair Witch Project gjorde det bra med et håndholdt kamera, og da er det bare å bytte ut en heks med et stort monster. Nå har filmen kommet, og jeg håper det er noen som kan videreutvikle monsterfilmene videre i en positiv retning.
