Its OK, we’re cutting off your arm!
Det merkes godt at Splinter ikke hadde det høyeste budsjettet når den ble spilt inn. For å skjule kanskje litt dårligere effekter, veiver man noe voldsomt med kameraet, så mye at det blir veldig irriterende når monsteret dukker opp. Med en gang monsteret er vekk, er kameraet støtt som et fjell.
Skuespillerne er elendige, det er et unntak, hans navn er Shea Whigham, han er alltid god. Spesielt Jill Wagner er helt på bærtur. Total sett er ikke Splinter så aller verst. Den har spenning og blod, problemet er bare at det er for få drap og rollefigurer. Dialogen er horribel, bare så det er sagt. Om det er tilgjort for å få oss til å le, vet jeg ikke. Men skuespillerne klarer ikke å lire av seg replikkene så det blir morsomt, det blir bare flaut.
Det har kommet så mange filmer der en gruppe mennesker søker ly i en bygning for utenfor lusker ett eller flere monstre. Feast er en av de siste filmene som lyktes med humor og gørr, atmosfæren er Splinter sin sterke side. Filmen har sine øyeblikk der det finnes litt spenning, men det er en film spesielt laget for sjangerfansen.
