Verden har nesten gått under på grunn av pest, og en kvinnelig kyborg har muligens kuren. Men hun blir tatt til fange av pirater, og det er kun en mann som kan redde henne, hans navn er Gibson.
Cyborg er en fin, liten drittfilm der noen av karakterene er kalt opp etter kjente gitarmerker. Det fascinerende med Cyborg er at kostymene og kulissene som ble brukt var til oppfølgeren til He-Man and the Masters of the Universe og en Spider-Man film. Ingen av disse filmene så dagens lys pga. at Cannon Films var i ferd med å gå under, derfor ble Cyborg laget for Cannon Films hadde brukt en god del millioner på kostymene og kulissene. Ganske vilt, ikke sant? Cyborg var også den siste filmen til Cannon Films som ble vist på kinoer.
Cyborg er en dårlig film, men den er så spesiell og elendig at man ler godt flere ganger underveis. Halve filmen består av sakte film og stirrekonkurranser, også det i sakte film. Det her føltes ut som en fattig utgave av Mad Max-filmene, bare at piratene ikke hadde råd til biler og bensin. De elsker å løpe rundt i sakte film, og kameraet er ikke redd for å vise dette. Skurken er bare herlig. Han brøler og er lite skummel, men han elsker å vise kontaktlinsene sine. Genial type som har noen fantastiske replikker.
Er du ute etter en dårlig film med underholdningsverdi, er Cyborg verdt en titt. Filmen har ikke et manus, hele historien kunne blitt fortalt i løpet av 5 minutter. Manuset ble skrevet på en uke, det sier sitt. Merkelig nok har filmen sjarm, det er utrolig at noen syntes dette var et ok manus. Men nå var ikke akkurat Cannon Films kjent for kvalitetsfilmer heller da, men de hadde stor betydning for undertegnede når jeg vokste opp. Jeg visste hva jeg gikk til når den herlige logoen til Cannon Films dukket opp før filmen startet.
