Døden, trist og vakkert.
Departures vant Oscar for beste utenlandske film 2008. Etter å ha skrevet en del anmeldelser er det ofte lett å repetere seg selv, men dramafilmer fra Japan er det beste du kan finne etter min mening. Filmene er så jordnære og velspilte. Nå sier jeg ikke at alle filmer fra Japan er gode, for all del, de kommer med mye dårlig også. Men når det først stemmer er det ingen land som er bedre.
Departures tar opp døden, tilgivelse, jobb og veien videre. Skuespillerne er fantastiske. Alle leverer gode rolletolkninger, spesielt Masahiro Motoki som jeg sist så i The Longest Night in Shanghai. Her viser han usikkerhet, ydmykhet og en mann som har funnet ut veien videre som gir han selvtillit. Men jobben han påtar seg er det mange mennesker som ikke liker. Selv hans kone aksepterer ikke den nye jobben, hun mener den er skitten og at det er ekkelt å berøre døde mennesker. Han bærer nag til sin far som forlot ham og hans mor når han var liten gutt. Han vet ikke om faren lever, han bryr seg heller ikke om det. Men det plager ham mer enn han selv vil innrømme.
Døden vil innhente oss alle en dag. Å være redd for seg selv er jeg ikke, det er verre med de man har nær. Tanken på å miste dem gjør ubeskrivelig vondt, Departures klarer å frem denne følelsen. Man tar ting for gitt i livet, når man først ser en man var nær ligge død, tenker man på alt denne person ga, med forbehold om at dette var et godt menneske uten noe vondt i seg. Det gjør jævlig vondt i virkeligheten, og det gjør like vondt i Departures. Det sier litt om hvor bra filmen er.
Scenen som beskriver ordene mine best er når en eldre kvinne går bort. Vi blir så vidt kjent med henne og hennes sønn som vil at hun skal selge forretningen sin. Tenk på alt det vonde sønnen må bære på resten av livet etter at han var krass mot henne. Tenk på hvordan deres siste møte vil tære på samvittigheten til sønnen. Fy pokker, det må gjøre vondt! Det er umenneskelig, men slik er det når man ikke tenker over hvor fort ting kan skje.
Departures vil få deg til å gråte, vekke gamle minner og tenke litt på hvor fort livet kan forandre seg. En fantastisk film!
