Visit my YouTube channel here.

Seven Pounds (2008)

seven-pounds

I did something really bad once and I’m never gonna be the same!

Ben Thomas vil forandre livet til syv mennesker. Han bærer på en hemmelighet som gnager ham i stykker innvendig. Vil han noensinne finne fred med seg selv?

Mannen bak The Pursuit of Happyness, Gabriele Muccino, har nok en gang fått med seg Will Smith i en ny dramafilm. Will Smith behersker alle sjangere. Alt fra action til drama. Seven Pounds starter bra, men etter den første halvdelen skjønner man hvor dette bærer hen. Jeg mistet interessen, og slutten satt ikke helt som den skulle. Man kan ikke si noe på skuespillerprestasjonene. Will Smith kan drama, men han er bedre i The Pursuit of Happyness.

Seven Pounds er en grei film, men en hjerteknuser er den ikke. Underveis går filmen på skinner, for man får allerede i starten av filmen hint om hvordan dette vil ende. Legger man merke til tonen og Ben Thomas ansiktsuttrykk, må man være veldig optimistisk hvis man tror at Ben Thomas vil forandre mening.

Jeg ble sittende å tenke litt etter filmen var ferdig. Alt Ben Thomas gjør, kan det veie opp for det som skjedde? Min konklusjon er nei. Will Smith klarer å få frem smerten til Ben Thomas, og jeg får vondt av ham, for han må ha det helt jævlig. Men selv om han hjelper syv forskjellige mennesker, så har han også forandret andres liv når han gjør et dumt valg og viser manglende respekt for andre mennesker. Jeg føler ikke at han kan rette opp det han har gjort. Derfor treffer ikke Seven Pounds skikkelig i hjerterota, det blir for enkelt.

6

3 thoughts on “Seven Pounds (2008)”

  1. en av de beste filmene jeg har sett. Litt for trist kanskje men beste dramafilmen jeg vet om.

  2. For enkel, for forutsigbar, for overfladisk — jeg synes filmens største problem er at den vil at jeg skal føle noe. Det er noe av det verste jeg ser på lerretet. Det blir med andre ord for fint, for mye “føl med meg” og i bunn og grunn en film jeg har glemt når rulleteksten er ferdigsnurret. 5/10

    1. Mye sant i det du sier der. Blir på en måte det samme når Crash presser budskapet på seeren så det føles helt unaturlig. Er en fin balansegang å få dette til.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.