Don’t Be Afraid of the Dark (2010)

Stemmer i mørket.

Don’t Be Afraid of the Dark trodde jeg var en film for de yngre barna. Jeg fikk sjokk når det viste seg at aldersgrensen i USA var R. Det er rett og slett utrolig at denne filmen har denne aldersgrensen hvis man følger litt med på hvordan man setter aldersgrense på filmer i USA.

Dette er først og fremst en meget kjedelig og repeterende film som har null nerve. Vi har en drittunge som hele tiden gråter, eneste hun kan er å sutre. Katie Holmes er selvsagt bekymret hele tiden, men hun er heit når hun er sint.

Se for deg en elendig utgave som låner veldig mye fra Gremlins og litt fra Darkness Falls, bare at skapningene her er blottet for sjarm. Skapningene ligner på rotter med pukkelrygg, og ikke nok med de er det noen av dem som prater. I starten har vi da en drittunge som går ned i en skummel kjeller flere ganger mens hun hører ekle stemmer fra den gamle fyrkjelleren, snakk om smart unge! Jeg hadde selv løpt som faen og aldri sett meg tilbake første gang, men denne drittungen er veldig lei seg der hun leter etter noen som kan forstå henne. Spar meg, for et elendig manus!

Don’t Be Afraid of the Dark er en film som etter min mening passer best til yngre barn uten kritisk sans til det de ser. Selve filmen er repeterende kjedelig, jeg har sett det før og jeg brydde meg ikke om noen av rollefigurene. De kunne bare dø for min del, ingen av dem hadde noe form for personlighet, og den deprimerte drittungen fikk jeg nok av etter en halvtime, det samme fikk jeg av hele filmen.