En råtten hjerne, en råtten film.
Bilde: 2.35:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
En CIA-agent begynner å slite med helsen. Det viser seg at hans hjerne er i ferd med å råtne opp, han har fått en sykdom som er verre enn Alzheimers sykdom. Men han har en uoppgjort sak, han er ute etter en terrorist som alle mener er død, men han er sikker på at jævelen fremdeles lever. Han får hjelp av en yngre CIA-agent til å spore opp terroristen, spørsmålet er om dette er et håpløst oppdrag med tanke på hans elendige helse?
Dying of the Light er regissert av Paul Schrader, og i hovedrollene finner vi Nicolas Cage og Anton Yelchin. Filmen har ikke blitt godt mottatt, det forstår jeg godt!
Dette er nok en bedriten Nicolas Cage-film. Det jeg synes er ekstra trist er å se en skuespiller som Anton Yelchin i en film som dette. Jeg har alltid likt ham som skuespiller, men nå virker det som om han har blitt glemt og må nå medvirke i filmer som Dying of the Light. Det er synd, for han har virkelig stort talent når det gjelder drama, noe han beviste i Charlie Bartlett.
Dying of the Light føles ut som en veldig billig filmproduksjon der man får se en hel actionsekvens i sluttminuttene. Før det blir det mye fokus på helsa til protagonisten, det blir mye prat som er totalt uinteressant og universet er så lite. Det er kun noen få karakterer som dukker opp ved siden av protagonisten og hans følgesvenn.
Protagonisten er altså alvorlig syk, han har ingen nærme venner eller familie. Hvorfor i alle dager skal man bry seg om en slik einstøing? Filmen gir oss ingen grunn til å bry oss om ham. Hans følgesvenn er også helt tom som karakter. Hvem er han, hvor kommer han fra og har han noen i sitt liv? Det gir filmen aldri svar på, det er den for lat til.
Dying of the Light er en død film uten gnist, uten liv og uten en god historie. Det er utrolig at man får grønt lys med dette manuset som er skrevet. Dying of the Light er helt innholdsløs, det er ikke noe å hente her i det hele tatt.
Bilde: 9/10 Lyd: 9/10 Ekstramateriell: 0/10
Bildet er i det minste klart, litt mørkt og ganske skarpt.
Dialogen er klar og tydelig. Lydsporet er ganske aggressivt når det blir avfyrt våpen og filmmusikken spilt.
Stakkars Cage. Han har gjeld opp etter øra og må derfor spille i den ene stinker’n etter den andre. Men jeg må si jeg likte å lese anmeldelsen. Det er ikke noe som er mer deilig enn å lese ren slakt.
Man kan jo også lure på hva som har skjedd med Paul Schrader. Han har jo skrevet manus til filmer som Raging Bull og Taxi Driver. The Canyons (som han lagde sammen med Bret Easton Ellis) skal vistnok også være grusom.
Ja ja, sånn kan det gå.
Nicolas Cage og penger, det går ikke bra. Helt utrolig å ha så lite kontroll over sin egen økonomi, helt utrolig! Utrolig hvor mange drittfilmer han har medvirket i siden 2010. I Joe viste han igjen klasse, det er en fin film. Men hvis ikke Quentin Tarantino kan bruke ham snart, tror jeg hans filmkarriere er over som en respektert skuespiller. Tror nok den var over for fem filmer siden, men etter en film som Joe, så finnes det alltid håp. Men seriøst, se på hans filmer for 2015, er jo grusomt! Lukter jo Dying of the Light lang vei av de fleste av filmene hans!
Kanskje jeg skulle prøve å gi Joe en sjanse. Men han har stort sett spilt i dritt i det siste. Savner den tiden han var i slaget, filmer som Faceoff, Adaptation, Leaving Las Vegas, Wild at Heart for å nevne noe.
Ja, du sier noe, Matchstick Men er også verdt å nevne.
Joe er ihvertfall en fin film hvis du er ute etter en mer jordnær film. Flotte rolletolkninger av hele gjengen, spesielt alkisen er pokker meg ekkel!
Hadde helt glemt Matchstick Men. Den mener jeg å huske var ganske all right. 🙂
Ja, den er fin og behagelig.