Kenny Powers møter veggen i Mexico.
Den andre sesongen av Eastbound & Down er betydelig bedre enn den første sesongen. Nå stemte humoren bedre, Kenny Powers var ikke like slitsom som han var i den første sesongen. Det blir også mye drama i de to siste episodene, og selv med en dose mørk humor, føler man nå litt med Kenny Powers. Mannen har forandret seg til det bedre, ikke at det skulle så mye til. Men det gjør mannen mer menneskelig, så det blir spennende å se hva som skjer i den neste og siste sesongen av Eastbound & Down.
Først nå oppdaget jeg hvor genial Steve Little er. Han er ikke mye å se på, han spytter når han prater og han er ikke lekker når han driter. Ikke mange er det, men Steve Little har det lille ekstra. Han spiller bra, han er faktisk høydepunktet i serien for min del.
Dette var en god sesong, men fremdeles er det irriterende med så få episoder.
