Doomed! You’re all doomed!
Friday the 13th startet en kjempebølge i slasher-sjangeren. Drøssevis av filmer har hentet inspirasjon fra den første filmen, og det har kommet en hel haug med oppfølgere der kvaliteten selvsagt har dalt og dalt, helt ned til helvete.
Friday the 13th var i trygge hender når Tom Savini stod for effektene. Man får noen fine drap her, men ikke forvent mye blod og gørr som man finner i dagens filmer. De gamle filmene er mer elegante og sparsomme med effekter, dette er effekter fra gamleskolen, ikke noe CGI-søppel.
Å skrive handlingsforløp og karakterdybde i denne type filmer er helt meningsløst. De som ser denne type filmer vet hvordan de er bygd opp med unge, hippe, kåte mennesker som er kun ute etter å ha det gøy. En etter en blir de drept, men det er ikke Jason Voorhees som står bak, det er en annen person.
Filmen har en spilletid på rundt 90 minutter, det blir for lenge når den siste kvinnen i gruppen drar ut de siste scenene noe så voldsomt at jeg duppet av. Den ene scenen der hun lager seg noe å drikke er helt meningsløs, scenen er det kun for å få spilletiden til å gå. Filmen burde vært klipt ned til rundt 75 minutter, da hadde flyten vært bedre.
Slutten er bare herlig, en av de beste sluttene i filmhistorien. Skaperne gjorde noe helt genialt der de la opp til en oppfølger. Friday the 13th er en klassiker, men det har kommet en del filmer som er en god del bedre de seneste tiår.
