En vennegjeng reiser til fjells for å stå på snowboard. Men så skjer det en ulykke, og en av dem brekker beinet sitt. Det begynner å bli mørkt, og de finner ly i et gammelt hotell. Men de er ikke alene!
Det er ikke ofte man opplever at nordmenn lager slasherfilmer, Men dette er tilfellet med Fritt vilt. Alt ligger til rette når man velger et øde hotell langt oppi fjellene, det pleier å bli en fin atmosfære ut av det.
Filmen er ikke dårlig. Filmens sterkeste punkter er atmosfæren, og ikke minst det gamle, slitte hotellet som byr på gode visuelle opplevelser. Regissøren har valgt å ta den trege introduksjonen, han satser først og fremst på atmosfæren den første timen av filmen. Og det gjør han godt, der han blander god filmmusikk med skitne og mørke korridorer.
Det filmen ikke helt lykkes med er selve morderen og drapene. Her blir vi ikke servert noe nytt, og jeg ble skuffet over at man ikke var mer kreative med drapene. For det eneste han gjør er å drepe folk med en hakke og et nakkebrekk. Dette var fryktelig skuffende, og man ser heller ikke så mye av drapene heller. Like før nådestøtet så avsluttes scenen.
Når det gjelder morderens identitet, er dette innlysende i starten av filmen. Man bør ikke bruke hjernen for å finne det ut. Men det hadde vært fint å fått litt mer bakgrunnsinformasjon når denne personen var yngre og menneskene rundt ham. Hvorfor gjorde de det?
Skuespillerne er så som så. Den beste er heltinnen Jannicke, spilt av Ingrid Bolsø Berdal. Hun gjør en bra rollefigur. Men det samme kan ikke sies om de to herrene, Morten spilt av Rolf Kristian Larsen og Mikael spilt av Endre Martin Midtstigen. Sistnevnte er noe av det dårligste jeg har sett på lange tider. Førstnevnte starter bra, men når han skriker ut at han vil ikke dø, så ser man fort at fyren har sine begrensninger når det kommer til det følelsesmessige. Undertegnede måtte spole tilbake til den scenen, for den replikken ble levert med slik følelse jeg sjelden opplever.
Fritt vilt er noen hakk under Villmark, som er min norske favorittfilm. Filmen klarer å skape en god og dyster atmosfære, men skuffer med uoriginale drap og lite blod. De siste 25 minuttene blir kjedelige, da rollefigurene løper i ring og det skjer lite og mye av atmosfæren er vekk. Men filmen er ikke dårlig, den har mye å bra å by på, spesielt for oss som liker mørk og spennende atmosfære. Et godt forsøk av regissør Roar Uthaug.
