Vi følger tre venner over flere år, og jo eldre de blir, jo kjedeligere blir de. Tiden de vokser opp i er ikke lett når Taiwan blir styrt med militære lover. Disse tre vennene er en del av den nye generasjonen med studenter som protesterer mot ting de mener er galt med landet de bor i. Så blir de voksne, og livet gir dem en lærepenge at livet ikke er en dans på roser.
Girlfriend Boyfriend starter lovende når vi følger de tre vennene på skolen. Da er filmen sjarmerende, karakterene er lekne og det er alltid deilig å se når noen gjør opprør mot systemet de ikke vil være en del av.
Men så går det noen år, nå har de tre vennene blitt studenter og filmen blir mørkere og samtidig kjedeligere. Det er ikke like interessant å følge disse tre venner, det blir litt sjalusi mellom vennene og båndet de en gang hadde er ikke like sterkt. Det viser seg at en av dem er homofil, sjokk altså!
Girlfriend Boyfriend er en velspilt film, men den klarer ikke å holde helt til mål, spesielt når karakterene tar steget over til de voksnes verden. Filmen stopper opp da, ja, vi vet at det å bli voksen kan være drepen, men forvandlingen til disse karakterene blir nesten uvirkelig. Skulle nesten tro at de gikk på noen sterke, nedsløvende medikamenter.
Dette er en film i tre akter, der den første og siste akten er de beste. Den andre akten er kjedelig og tom når de tre har blitt studenter og de begynner å eksperimentere litt. Den første akten er klart best, det beste for filmens del hadde vært at karakterene aldri ble studenter og voksne. Det kunne jeg også ønsket for meg selv.
