Stanley Philipps må fortelle sine to yngre døtre at deres mor har blitt drept i Irak. Det vil ta sin tid før han får fortalt dem den grusomme nyheten.
John Cusack er en god skuespiller. Her spiller han i starten en tørrpinn av en far som går rart og virker gretten. Men det er en grunn til det når hans kone tjenestegjør i Irak. Usikkerheten om at hun skal komme hel hjem igjen kan ta knekken på et menneske. En dag får han beskjeden han fryktet. Grace er død.
Grace Is Gone starter tamt. Stanley Philipps virker ikke helt god i hodet. Det er måten han oppfører seg og ordlegger seg på som gjør at det virker ikke som om han er skikket til å være far. Underveis forandrer man mening, og man skjønner mer hvorfor han er slik som han er.
Grace Is Gone er en enkel film om en familiefar som kanskje tar en omvei, som ikke oppsøker hjelp eller tar kontakt med mennesker som kan hjelpe ham på vei med å fortelle den grusomme nyheten om at Grace er død. Han gjør nok sine feil, men sett deg i hans situasjon der en stakkars far skal fortelle sine unger en slik grusom nyhet. Det er ikke lett, og det er også poenget til filmen.
Krig er noe dritt. Noen ofrer seg for frihet, men man kan spørre seg selv om ikke det er bedre å droppe den jobben når man begynner å bli eldre og man er en familiemor. Hun ofret seg for frihet, men tenk på lidelsene hun påførte sin egen familie. Var det virkelig vert det?
