Vennskap og sinne.
Hævnen er en solid dansk film med en ubehagelig nerve som ligger og lurer rundt neste hjørne. Filmen vant Oscar for beste utenlandske film, om det var fortjent er vanskelig å si, det er alltid noen film som forsvinner under radaren og som man aldri får se. Min favoritt til beste utenlandske film var japanske Confessions, men at Japan skulle vinne to Oscarstatuetter to år på rad var urealistisk når Departures vant ifjor.
Vennskap, sinne, sorg, fortvilelse og tragedie er ingrediensene i Hævnen. Filmen er sår og visuelt vakker. Vennskapet som oppstår mellom to outsidere fungerer ikke normalt da begge to sliter med sitt, spesielt Christian som har en dyp depresjon som tydeligvis andre ikke ser. Men at han sliter psykisk er det ingen som helst tvil om.
Hævnen er en fin dramafilm som ikke har mange svake sider. Den er litt overalt, men klarer å komme frem til poenget på en god måte helt mot slutten av filmen. Skuespillerne er strålende, flott å se så gode rolletolkninger av yngre skuespillere, og Mikael Persbrandt er alltid like stor som skuespiller.
Livet er en kamp, ting skjer, både gode og vonde ting. Og hva lærer vi til slutt? Verden er en jævlig plass for mange, selv om man tar opp kampen mot f.eks. ondskap, kan man bli sittende igjen som den tapende part, selv om man har rett i det man gjør. Spesielt yngre kan gjøre et feilvalg som kan koste dem eller skade dem for livet. Mye innesluttet sinne kan ødelegge et menneske, og når en er ung og sint er man spesielt utsatt for feilvalg som kan forfølge en for resten av livet.
