Den slitsomme julen.
Hjem til jul er en kort film som har for mange historier og for lite innhold. Det er flere historier her som er meningsløse, det to mest interessante historiene er om utliggeren og legen. Utover det er det ikke mye å hente her.
Hva som er galt med filmen får vi høre på slutten med ambulansepersonalet. Vi får høre en gripende historie om uteliggeren som fikk livet sitt ødelagt når han bommet en straffe. Det er alt vi får vite om denne karen. Han bommet på en straffe, og etter det gikk det til helvete med livet hans! Seriøst, skal dette være en spøk? Hjem til jul har ikke noe bakgrunnsinformasjon så vi kan i det minste lære å kjenne rollefigurene litt. Vi skal kjenne på stemningen, kjenne oss kanskje litt igjen i rollefigurene, men det er så tynt at jeg finner det utilgivelig at en film som tar seg selv så seriøst ikke har litt karakterdybde.
Julen er en tøff høytid for mange som ikke har noen å være sammen med, men jeg fikk ikke mye julestemning av Hjem til jul. Alt man ser i filmen skjer hver dag, det er ikke noen spesielle tilfeller her som sier at dette kun skjer ved juletider. Eneste er vel at man blir mer sentimental når det er hvit jul og korsang, og man tenker på sine kjære som er døde eller som lever. Det er den tøffeste emosjonelle belastningen etter min mening. Man trenger ikke julen for å finne ut hva man skal gjøre med livet sitt, da tenker jeg spesielt på den korte historien om legen og hans kjære.
Jeg likte stemningen og filmmusikken, og vi har noen få gode skuespillere her. Utover det sliter Hjem til jul med slapp karakterdybde og for mange historier som er totalt uinteressante.
