These eyes will deceive you, they will destroy you. They will take from you, your innocents, your pride, and eventually your soul. These eyes do not see what you and I see. Behind these eyes one finds only blackness, they absence of light, these are of a psychopath.
Halloween fra 1978 er en klassiker, og det var ikke uventet at det kom en remake i disse tider. Rob Zombie står for regien, og han beviste med The Devil’s Rejects at det er noe som bor i ham. Det viste han ikke med House of 1000 Corpses.
Michael Myers har ved siden av Freddy Krueger vært mine favorittkarakterer i denne type filmer. Jeg må si jeg ble skuffet over at det ble Jason Voorhees som ble rivalen til Freddy Krueger i Freddy vs Jason. Jason Voorhees har jeg aldri hatt sansen for. Michael Myers er så mye råere og mer skummel enn Jason Voorhees. Den masken og de øynene er geniale. Michael Myers er rett og slett er en jævla skummel kar.
Nå er det mange år siden jeg så den første Halloween filmen, så jeg kan ikke si hvor tro denne remaken er mot originalen og hvor stor frihet Rob Zombie har tatt seg. Nå skal det sies at filmen i starten er en prequel. Etter hvert begynner man å kjenne seg igjen, og da kommer ordet remake inn. Halloween blir på en måte en halv prequel og en halv remake. Det jeg satt mest pris på i denne remaken var at man ble kjent med Michael Myers som barn, og vi så hvordan han utviklet seg til å bli den Michael Myers vi i dag kjenner. For min egen del kunne filmen gjerne bare handlet om hans barndom siden vi alle vet hva mannen er god for. Det beste hadde vært å satset på en ren prequel. Prequelen burde ha sluttet der Halloween fra 1978 startet.
Men får å si det kort. Rob Zombie var feil regissør til denne remaken. For det første trengte ikke Halloween en remake, og det føltes ut som om Rob Zombie lagde en oppfølger til The Devil’s Rejects. Rollefigurene og språket er fra The Devil’s Rejects, og det passer ikke inn i Michael Myers sin verden. Her bannes det hele tiden, og det ble for mye fjortis og Marilyn Manson språkbruk. Barnslig er riktig ord i denne sammenheng. Nesten alle rollefigurene banner hele tiden, og det er så tilgjort. Igjen må jeg nevne rollefigurene fra The Devil’s Rejects, det vil si skurkene i The Devil’s Rejects. Det blir så fjollete og troverdigheten er lik null.
Filmmusikken i Halloween er bra. Kjenningsmelodien til Halloween er desidert blant de beste kjenningsmelodiene som er laget i filmhistorien. Ved siden av det barnslige språkbruket bæsjer Rob Zombie skikkelig på leggen når det gjelder å skape rollefigurer man kan bry seg litt om. Ingen av disse idiotene er noe å spare på i denne filmen, og jeg ventet bare på at Michael Myers skulle hakke dem opp. Det har jeg vel alltid gjort, men jeg fikk i ihvertfall litt følelser for de sentrale rollefigurene i noen av Halloween filmene. Igjen så skjønner ikke Rob Zombie dette med å skape et forhold mellom seer og rollefigurer. Han er dyktig med å skape syke rollefigurer man hater, men er det noe denne filmen trengte så var det en uskyldig rollefigur.
Det er mye pupper her, og filmen er voldelig. Men ikke voldelig nok for min del. Det tok av i de senere Halloween filmene, så jeg er kanskje streng her. Drapene var kjedelige, og da er filmen avhengig av atmosfære og spenning. Atmosfæren er der til tider, men det blir aldri trykkende nok og filmen blir aldri spennende. Når man har sett en Halloween film, har man sett dem alle.
Men godeste Rob Zombie burde ha spart seg for voldtektscenen i cella til Michael Myers. Sjokkerende av Rob Zombie? Nei. Tullete? Ja! Igjen kommer jeg med ordet barnslig. Det er et billig triks for å markedsføre denne filmen med en brutal og usmakelig voldtektscene. Lavmål, og det viser at Rob Zombie ikke vil nå langt med sin karriere som regissør hvis han fortsetter på denne måten. Nå skal det sies at jeg så den forlengede utgaven. Det er noen scener i kinoversjonen som ikke ble vist, blant annet voldtektscenen. Jeg må også nevne at Rob Zombie brukte helt feil sang i en Halloween film, Nazareths legendariske Love Hurts. Jeg trodde ikke mine egne ører, og jeg ble flau. Snakk om et dårlig valg fra Rob Zombie sin side. Tror han klarte å gå inn i historiebøkene med en av de mest malplasserte låtene noensinne i en film.
Rob Zombie taklet ikke denne jobben, men jeg satt pris på at han brukte tid på barndommen til Michael Myers. Skuespillerne av den yngre generasjonen i filmen er som forventet elendige. Den unge gutten som spilte Michael Myers passet ikke inn i rollen i det hele tatt. De eldste er fortsatt best, og det gjelder også Halloween fra 1978.
