Løp!
Jeg hadde aldri tenkt å se Hawaii, Oslo. Grunnen til det var nok at jeg hadde fått nok av oppskrytte norske filmer i perioden 2000-2004. Men jeg kan si med hånden på hjertet at jeg ikke angret ett eneste sekund på at jeg så Hawaii, Oslo.
Ja, vi har sett det før der mange forskjellige historier og karakterer har et felles bånd, deres veier vil møtes til slutt. Noe må ofres, nemlig karakterdybde. Men ikke alle filmer behøver dypere karakterstudie, Hawaii, Oslo er såpass strukturert og detaljert at jeg jeg savnet ikke karakterdybden i det hele tatt. For den er her, bare at man må lete litt.
Gode skuespillerprestasjoner kombinert med solid filmmusikk gjør Hawaii, Oslo til en fengslende opplevelse. Solid håndverk av regissør Erik Poppe.
En av få Norske filmer hvor jeg er enige med filmanmelderne. Dette var bra greier. Det er Poppe som burde fått sjansen til å lage internasjonal storfilm. Ikke wannabe mannen Harald Z. eller morroklumpen Tommy W. Men når han får til dette med begrensede midler, trengs kanskje ikke mer?!
Nei, best å la ham kjøre sitt løp tror jeg. Har ikke sett Schpaaa ennå, har du sett den?