Penger kjøper rettferdighet.
Holiday er basert på sanne hendelser med en god dose fiksjon. Småkriminelle blir straffet hardt i Sør-Korea, mens forretningsmenn som begår grove kriminelle forbrytelser slipper billig unna. Til slutt får noen fengselsinnsatte nok, og de rømmer. De vet at de kommer til å dø, men de ofrer seg for at hele verden skal få vite hvordan det korrupte rettssystemet fungerer i Sør-Korea.
Rettsapparatet er helt på trynet i Sør-Korea, noe som blir dokumentert i denne filmen. Samme kan sies om dette lettere tilbakestående landet vi lever i som kalles Norge. Man føler virkelig med karakterene i filmen, og man vet dessverre hvordan det vil gå til slutt. Når jeg er først inne på slutten av filmen, så er det et nydelig scene der protagonisten har tatt et gissel og skal overgi seg. I den scenen spilles det låten Holiday av Bee Gees, og den låten passer så ypperlig til akkurat den scenen. Dette skjedde også i virkeligheten.
Filmen varer litt for lenge som så mange andre sørkoreanske filmer. Det virker som om alle filmene skal vare over 2 timer, og opptil 140-150 minutter. I denne filmen blir mann kjent med karakterene, og det er veldig viktig i slike filmer. Men noen av scenene drar for mye ut, og filmen kunne ha blitt mye bedre hadde de kuttet ned på noen av scenene.
Den onde politimannen er malplassert i denne filmen. Han overspiller til så de grader at det ødelegger mye av det viktige budskapet filmen har å by på. Det hjelper ikke at han ter seg som en cowboy med hestehale og snakker som gangstere i Sør-Korea gjør. For en klovn!
Alt i alt en bra film, men den er litt for lang, og antagonisten hører ikke hjemme i en så seriøs og viktig film som Holiday.
