Mannen som vil ville bli rapstjerne.
De fleste trodde ikke på at Joaquin Phoenix ville gi seg som skuespiller. At han skulle satse på musikk med sitt nye utseendet, sa at dette var et spill for galleriet. For de som kjenner litt til bakgrunnen til Joaquin Phoenix, vet at han har og alltid kommer til å ha et turbulent forhold til pressen etter at han mistet sin storebror, River Phoenix. Lydopptakene som ble offentliggjort etter dødsfallet har arret Joaquin Phoenix for evig og alltid. I’m Still Here blir på en måte hans hevn mot pressen, hvor lett påvirkelige de er når de har med en kjent person å gjøre.
Problemet med I’m Still Here er at siden de fleste vet at dette er en spøk, blir ikke denne mokumentaren interessant nok. Det blir som en film der Joaquin Phoenix igjen viser hvor god han er som en karakterskuespiller. Utover det byr ikke filmen på så mye interessant, jeg gir faen, det tror jeg også mange andre gjør også. Selv om Joaquin Phoenix er en god skuespiller, hadde det nok vært mer ramaskrik hvis Johnny Depp hadde gjort det samme som Joaquin Phoenix. Joaquin Phoenix er rett og slett ikke stor nok, derfor glemte nok de fleste ham etter gjestevisitten hos David Letterman. Etter det intervjuet fikk han oppmerksomheten som da skulle pirre oss til å se frem til dokumentaren, forvandlingen fra en skuespiller til en rapper. Men denne effekten varte ikke lenge.
Jeg lo høyt en gang, noen humringer ble det også, men det var alt. Det morsomste ved siden av en avføringsscene er utseendet til Joaquin Phoenix. Han ser ut som en uteligger fra helvete. Jeg kjente stanken fra godstolen, jeg ville helst ha ham vekk ifra skjermen min.
Når de fleste vet at dette var en spøk, har ikke I’m Still Here så mye mer å tilby som film. Filmen er minst 20 minutter for lang, og det blir for lite moro. I starten forsøker den å dykke ned i sinnet til Joaquin Phoenix, men der finner man ikke mye interessant. Han spiller godt, han spiller ikke seg selv, han spiller en rollefigur. Men rollefiguren han spiller er ganske så slitsom og kjedelig. Jeg bryr meg ikke om denne taperen som ikke kan synge. Skal jeg kun bry meg om ham siden dette skulle være virkelighet ifølge pressen? Men når nesten alle visste at dette var en spøk, så har ikke I’m Still Here en tiltrekkingskraft lenger.