Visit my YouTube channel here.

La Haine (1995)

la haine

Heard about the guy who fell off a skyscraper? On his way down past each floor, he kept saying to reassure himself: So far so good… so far so good… so far so good. How you fall doesn’t matter. It’s how you land!

Så var det tid for litt sint ungdom og deres kamp mot myndighetene. I La Haine følger vi tre unge mennesker med minoritetsbakgrunn i Frankrike. Arbeidsløsheten blant unge folk med innvandrerbakgrunn er høy, og de har ikke så mye å bedrive dagen med. Så de er sinte og frustrerte, og høydepunktet i deres tilværelse er å gjøre hærverk og kjempe mot politiet.

Det er ingen hemmelighet at folket i Frankrike har stor makt, for føler de noe er galt så protesterer de så hele verden hører dem. Unge mennesker med innvandrerbakgrunn har store problemer med å få seg jobb i Frankrike, de blir stuet vekk sammen med familien sin i forskjellige soner i Frankrike. Så ja, jeg skjønner hvorfor de er forbannet, men de gjør det ikke lettere for seg selv med deres utagerende metoder med hærverk og vold.

Skuespillerne i filmen gjør en fremragende jobb, jeg ble virkelig imponert over dem. De er så naturlige, og det gjenspeiler hele filmen. Alt føles så naturlig ut der de tre bestevennene som ikke har noe å gjøre bare streifer rundt og prater piss, møter venner og opplever ting som setter spor. Men selv om dette er en realistisk film med gode skuespillere, så blir det fryktelig slitsomt i lengden å høre på pisspreiket mellom dem. Jeg fikk sympati med to av dem, men Vinz ble for mye for meg. Fyren irriterte meg grenseløst med tøff i trynet holdningen, han var så sint hele tiden. Selvbeherskelse er gull.

Filmen er i sort-hvitt, og det passer denne type film. Jeg ble overrasket over kamerabruken i mange scener, jeg forventet ikke så mye der kan du si. La Haine er en film jeg fikk litt blandede følelser for. Som film så sliter den litt, for etter halvspilt tid ble pisspreiket og tøff i trynet holdningen litt for mye for undertegnede. Budskapet skjønner de fleste, og hvordan dette er fremlagt skal regissør Mathieu Kassovitz ha all ære for. Men filmen burde vært kortet litt ned selv om den kun har en spilletid på rundt 96 minutter. Fjernet minst 15 minutter hadde vært godt for min filmopplevelse.

Så kommer jeg til den siste scenen, der ble mye ødelagt for totalopplevelsen min. Slutten var dårlig, og den lille scenen før den fatale hendelsen burde vært slutten i La Haine. For det her ble for dumt, og det virket som om regissøren skulle forsøke seg på en sjokkslutt, men det ble en fiasko i mine øyne. Man opplever at noen filmer er knakende gode, men så presterer man å ødelegge mye av helhetsinntrykket med en kort, dårlig scene, spesielt på slutten. La Haine er dessverre en av disse filmene. Det føltes så falskt ut, bare for å sjokkere seerne, men her funket det i hvert fall ikke.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.