Oppvåkningen.
Limitless er en film det er vanskelig å gripe tak i. Den er sjangerforvirret, den klarer ikke å bestemme seg om den skal være leken og lystig eller mer mørk med en innpåsliten gangster som ikke tar nei for et nei.
Ikke nok med det følte jeg ingenting for protagonisten spilt av Bradley Cooper, og Robert De Niro blir jo ikke brukt i det hele tatt. Jeg brydde meg ikke om Eddie Morra, mannen som jukser og som dermed kan bruke hele sin hjernekapasitet. Eddie Morra er ikke en sympatisk type jeg kan identifisere meg med.
Fra å være leken den første halvtimen, blir Limitless mer og mer mørk, før den feiger ut med en typisk slutt som er til å spy av. De fleste oppegående vet hvilken slutt som hadde vært passende, men det skjedde altså ikke.
Limitless når aldri en spenningstopp, pulsen er stabil på hvilepuls. Selv om den prøver med noen merkelige scener med drap og forfølgelse, følte jeg at disse scenene ikke hørte hjemme i denne filmen.
Limitless er en lett forglemmelig film som visuelt ser ut som Inception, men det er alt.
Jeg tror ikke jeg noen gang har vært så uenig siden”Blå smurfer”. Dette er sannsynligvis min favoritt i 2011 så langt. Jeg ELSKET den. Rolle prestasjoner, moral og ikke minst slutten. dette er en vanskelig film, og jeg hadde det så moro at jeg faktisk så den 2 ganger rett etter hverandre. Jeg syntes jeg ikke fikk nok den første gangen. Jeg gleder meg allerede til å se den igjen.
Gledet meg til Source Code og Limitless, begge skuffet. Men bra at du likte den. 🙂