Fear Ye, The Ripper!
Det er veldig få, hvis noen, eldre regissører som klarer å holde koken helt til de takker for seg i grøssersjangeren. Wes Craven er nok en gammel storhet som ikke er blant oss lenger, selv om hans hjerte fremdeles slår.
My Soul to Take er rett og slett en merkelig film som er en slags grøsserkomedie kan det virke som. Skuespillerne er elendige, der er det ingenting positivt å hente. Det beste med hele filmen er det som skjer på skolen, skoledrama på sitt beste, men Wes Craven vil selvsagt ikke holde seg for lenge på skolen, det forstår jeg godt, for skole stinker hardt! Men jeg elsker å se andre gå på skole, bare ikke jeg er der selv.
Historien i My Soul to Take er ikke så aller verst, det er bare utførelsen som er problemet. Elendig redigering, merkelig humor og som nevnt skuespillere som er bedritne. Jeg fatter ikke hvordan Max Thieriot fikk den ledende rollen. Hans rolletolkning er egentlig verdt å se, det er grusomt å se denne merkelige rolletolkningen, grusomt!
Det er vel ingen som bryr seg særlig om Scream 4. Mange av elementene fra Scream-filmene blir brukt i My Soul to Take, alt fra stemmen i telefonen til store kniver og skolemiljøet. Halve filmen føles ut som en Scream-film, da er det like greit at Wes Craven dropper Scream 4, noe han ikke gjorde.
En film med mange ideer som til slutt forvirrer mer enn den burde med elendig redigering,
