If you were the only suspect in a senseless bloodbath – would you be standing in the horror section?
Scream var Wes Cravens kommersielle comeback i 1996. Her leker han med sjangeren og retter søkelyset mot videovolden. Det er noen flotte scener her, spesielt de to første drapene der Drew Barrymore og hennes kjæreste blir drept. Drapet på Drew Barrymore er veldig brutalt, og Wes Craven tok meg tilbake til The Last House on the Left.
Scream er spennende, og filmen står aldri stille. Nå er dette en slasherfim, så de fleste drapene blir utført med en kniv. Noen skuespillere gjør en bedre jobb enn andre. Neve Campbell er som alltid et tragisk syn. Hun eier ikke talent. Det eneste hun spiller på er bekymringer. Matthew Lillard ødelegger hver eneste scene ham er med i. Sjelden har jeg opplevd maken til overspilling. I de filmene jeg har sett ham i, spiller han alltid på det samme registrert. Det vil si manisk overspilling. Skeet Ulrich er desidert den beste skuespilleren her, og han leverer en strålende rolletolkning. Han er ekkel i Scream, og hadde nå bare noen av de andre skuespillerne vært like gode som Skeet Ulrich, kunne Scream vært enda bedre.
Scream byr på underholdning, drap og en leken Wes Craven. Han klarte bragden å gjenopplive den kommersielle slasherfilmen som nesten hadde dødd ut.
