I never said I was in your closet.
Da var det på tide igjen med en ny Scream-film, en unødvendig sådan. Scream 4 har ikke noe nytt å gi, det blir en slags nyinnspilling av den første filmen, bare at vi befinner oss i nåtiden med dagens populære dingser og nettsider. Det hele blir så tamt og blodfattig med resirkulerte ideer og klisjer. Det hadde holdt med kun en film i denne serien, resten av filmene klarer aldri å følge i fotsporene til originalen der vi hadde skuespillere som kledde rollen de spilte, tenker spesielt på filmnerdene fra originalen som er i en helt annen klasse sammenlignet med de såkalte bleke filmnerdene i Scream 4.
Nå kommer aldri Scream-filmene til å være slasherfilmer som fokuserer på groteske drap som i filmene til Dario Argento og andre av hans kollegaer. Noen ekle knivstikk får man se i løpet av fire filmer, hvis jeg ikke husker feil er de beste drapene i Scream 2. I Scream 4 er det kun en kniv til hodet som vil bli husket i noen minutter før det blir glemt.
Spennende blir det aldri, eneste interessante er når morderne identifiserer seg. Rollefigurene er slitsomme typer du ikke bryr deg om, det nytter ikke å knytte bånd til disse overfladiske luftballongene, selv ikke Sidney Prescott klarte å bringe frem litt empati i meg. Neve Campbell er og forblir en elendig skuespiller.
Se den første Scream, glem resten.
